av sårbar | februar 28, 2011  

Akepter!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sårbar | januar 13, 2011  

Utmelding /Hjelp?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sårbar | desember 31, 2010  

FARVEL 2010

Jeg har sett bakover i tiden lenge nå.

Tenker på nytt års aften for 5 år siden da jeg sto stivpyntet foran speilet i ny kjole og skulle på første feiring på hotell med singelklubben.

Jeg hadde kavaler for kvelden og alt lå til rette for en skikkelig feiring.

Det skjedde mye rart og mange misforståelser.

Jeg ”sov” med en mann for første gang i mitt liv (bortsett fra min egen ektemann da) og neste dag sa han:

Det kan ikke bli oss xxx. Ikke for at det er noe galt med deg, men jeg har en annen i hodet som ikke vil slippe taket og du er for god til å måtte spille annen fiolin. Så lykke til videre sa han.

I dag er han min beste ”venninne” som loser meg trygt videre i de forskjellige fasene som kommer.

Nesten som en slags far for meg. (det tror jeg ikke han ville likt å høre ).

Så kom det en ny som varte i over ett år, før han reiste hjem til sin kone L og atter en ny og en ny og alle viste seg å være ”lygerfanter” til jeg ga opp leeenge. For så å ta sjangsen igjen for ikke så lenge siden for  nok en gang å bli lurt:

Nå er dagen kommet da jeg innser at jeg blir alene og jeg tror faktisk jeg klarer det, ikke minst på grunn av nye positive venner (av begge kjønn) og mine skjønne barn og barnebarn.

En nydelig sms jeg fikk for en time siden som bl.a. sier: ”Tenker tilbake på året som var.. Alt godt tar vi med oss , og det som ikke ble så bra lærte vi noe av.”

Åja, jeg har lært mye. Jeg har faktisk lært meg tålmodighet ( bare litt,) men aligavel som vi sier her.

Noe av det jeg husker tilbake på med STOR glede var bloggtreffet i Frognerparken. Der fikk jeg nye venner som jeg enda har god kontakt med, noen mer enn andre og jeg føler meg beæret over å ha blitt kjent med mange av dem/dere.

Tenk å bli godtatt for den jeg ER og ikke den jeg var og ikke minst for den jeg vil bli. :)

For jeg vet vi forandrer oss hele tiden.

Ser annerledes på ting (også fortiden).

Lærer meg å se ”de nære ting” ser himmelen og havet, blomstene, fuglene på marken og ikke minst fuglesangen, den som vi snart kommer til å høre igjen. Bekken som klukker og snart titter hvitveisen og andre opp av snøen som vil smelte og det blir en ny VÅR!

Bare ordet er deilig, syns jeg.

Jeg håper å ta min nye lærdom med inn i det nye året, at jeg klarer å se det positive i at jeg faktisk LEVER :)

At jeg klarer å være glad for at om eg ikke kan danse hele natten så vil jeg sette pris på den timen, jeg klarer det.

Nå er min skjønne datterdatter på kjøkken og lager lapskaus (etter eget ønske).

Om dere husker hvor glad jeg var i fjor for hun valgte å være her med meg, så har hun valgt det også i år og gjett.:

Jeg har takket nei til to ”herre” invitasjoner for å oppleve nok en nytt år med henne.

Jeg ser hva som er viktig for meg og hva som ikke er det.

Takk for det gamle og måtte vi alle få et skikkelig GODT NYTT ÅR!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sårbar | desember 7, 2010  

NØKKELEN

Jeg skulle så gjerne funnet nøkkelen til hjertet mitt!

Det som ble låst da du døde :(

Jeg har lett overalt –

I flere menn, i byer rundt i Europa :

Roma, Praha, Barcelona, Amsterdam, Nice og Berlin.

Jeg fant den kanskje i Berlin, men ble redd og reiste uten å ta den opp.

Akkurat nå tror jeg at jeg har funnet den, men tør ikke bruke den.

Tenk om den er feil og ikke helt passer i låsen?

Eller det som kanskje verre er: at den er den rette.

Er jeg i stand til å takle det etter alle disse årene alene?

Hva vil jeg finne der inne i det avlåste hjertet?

Er der mer glede igjen mon tro?

Jeg sloss med meg selv for å tørre å ta sjansen på at det er den rette

(nøkkelen) ;)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sårbar | november 29, 2010  

Mannens øverste hode

har alltid interessert meg mer enn det nederste.

Funker ikke det øverste, så hjelper det ikke om det nederste gjør!

Det var FØR jeg leste Vigdis Hjorts bok : “Hjulskift” (kan anbefales)

Nå vet jeg ikke lenger hva jeg mener ? :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sårbar | november 27, 2010  

Å skifte fokus


Jeg har brukt mye tid og energi på å tenke på å finne meg en ny mann.


Hver eneste jeg treffer ”stemmer” liksom ikke.


Så jeg skulle slutte å lete og bare vente.


Men han ringer selvsagt ikke på døren min, så jeg var jo nødt til å være ute i den virkelige verden, i tilfelle han skulle finne meg :lol:


Så kom den forbannede svimlingen og jeg tenkte: Ingen vil ha en som meg.


På julebordet sist lørdag, var det faktisk flere som ville ha MEG!


Men de kjenner meg ikke og gikk bare etter mitt vakre utseende og mine danse-ferdigheter :)


I morges sto jeg opp glad og fornøyd, setter meg her og vips: der kom lynet i hodet og svimlingen tok over.


I og med at MR viser at det faktisk er noe feil i topp etasjen min satte jeg med ned og tenkte.


Hva om jeg endelig? Innså at jeg faktisk ikke er 20 lenger.


At kroppen faktisk er begynt på forfallet.


Og ikke bare kroppen, men hodet også.


Jeg har til nå prøvd å følge med på det som rører seg i samfunnet.


Jeg liker å være oppdatert både når det gjelder litteratur, musikk og ikke minst politikk. (eller bloggliv for den saks skyld)


Men jeg klarer faktisk ikke å holde meg à jour lenger.


I utgangspunktet  ble jeg sur og lei meg  :(


Men i dag tenkte jeg:


Til helvete  xxxx godta at du ER blitt eldre.


Du lever i hvert fall (og mange dager er faktisk kjemepbra!  :)


Du har masse å verre takknemlig for (trenger vel ikke ramse opp alt det)?


Så vær takknemlig! Ta EN dag om gangen og sett pris på at du ER !  :)


God helg til deg som evt leser.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sårbar | november 23, 2010  

En lørdag verken mer eller mindre


Jeg fikk ikke sove i natt (heller) og halv tre sto jeg opp og tok en halv sovetablett.


Da et jeg at jeg blir deppa neste dag, men hva gjør man ikke for å sove?


Ganske riktig. Sto opp omtrent som vanlig, kaffe og røyk, litt radio, litt pc og så kommer banningen: FA.. at jeg er alene.


Helv.. mann som lot meg sitte her alene.


Om jeg selger bilen, vil det hjelpe ?.


Den FINE bilen som var HANS men som nå er MIN!!!


Sms til sønn som ringer og sier at det hjelper ingen plass mor, han vil sitte i hodet ditt alltid!


Ja vel da, nytter ikke å flytte heller, nissen er alltid med på lasset.


Inn i skapene for å ta fram kjoler.


Jada jeg har mange, for mange men de fleste kommer jeg ikke oppi.


Så står jeg igjen med fire, to røde, en grønn og en sort.


Jeg liker ikke sort, men det er jo det de fleste velger.


Den er ok med et STORT rødt sjal rundt, men likevel ikke helt meg  :(


Jeg lar dem ligge og går i dusjen, tar av neglelakken som må fornyes.


Knall rød! Mitt varemerke.


Setter over ny kaffe og går inn her og skriver litt.


Det å skrive hjelper mot nesten alt!


Det blir den sorte med rødt sjal. De skjuler de ”bulkene” som er på kroppen og i grunnen ikke skal være der!


Så var det smykker til. Jeg vet at jeg kler perler og/eller gull. Og jeg har massevis. Det viser vel bare at jeg egentlig er gammel.


Jeg hadde ingenting i ekte gull før jeg var 40 (bortsett fra gifteringen da).


Men til 50 årsdagen ble det litt og så mer og mer til jeg selv sa stopp.


Egentlig er jeg ikke lenger opptatt av materielle ting.


Kanskje fordi jeg har nok av alt, men også fordi jeg ser at de gjør meg ikke lykkeligere.


Nå blir jeg faktisk mer glad for et smil fra en fremmed eller et barn enn for noe annet.


Merkelige greier.


Hvorfor så jeg ikke det før.?


Etter at jeg ble alene ser jeg hele verden med nye øyne og det var vel ikke et øyeblikk for tidlig.


Selvopptatt er jeg blitt (det var jeg ikke før) likevel tror jeg at jeg er et bedre menneske enn jeg var?


Det ble en liten hvil dvs. det ble det ikke, men jeg prøvde – og det å prøve ting er ok syns jeg.


Og nå ferdig kledd, sminket og klar for JULEBORD!


Here I come  :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sårbar | november 17, 2010  

Back stage!

Jeg har fått en ny oppgave og skal skrive om et minne (et som ikke gjør alt for vondt).

Jeg satte tankevirksomheten i sving og det dukker opp mange minner.

Kanskje for mange. Vonde og gode fra barndom, ungdom, mitt første kyss, den første begravelse (som jeg deltok i), bryllup, fødsel osv.

Mens jeg satt der i stolen fikk jeg plutselig et helt uventet panikk anfall og DA visste jeg hva jeg skulle skrive om.:

Jeg var ”utsendt medarbeider” fra Mental Helse Stavanger til evaluering av Psykiatriens opptrappings plan i Trondheim for halvannet år siden.

Turde jeg dette? Ja jeg gjorde og det hele gikk for så vidt ganske bra.

Den ene kvelden skulket vi vanlig sammenkomst og gikk på byen alene.

Jeg ”spilte” journalist på en pianobar . Sa jeg var fra et norsk blad som skrev om musikklivet i byen.

Den engelske pianisten trodde meg og spilte det jeg spurte om, nemlig hva han ville imponere med som han trodde var i min stil.

Det ble ”Sway” og jeg danset med en meget ung utlending og storkoste meg. :)

Hun som var med meg syns jeg var steingalen, men vi lo godt vel hjemme på hotellet.

Vel i seng kom DET angstanfallet. Jeg var helt sikker jeg kom til å dø – og det i en fremmed by!

Livredd og skjelvende tenkte jeg på barna mine og hva det skulle stå i døds -annonsen min.

Mor døde i Trondheim på hotell osv.

Så begynte jeg å le  og le og le. :lol:

Hotellet het nemlig : ”Back stage”.

Og det er jo der jeg alltid har vært.: Bak scenen.

Jeg som egentlig ville vært å på scenen, men aldri har turt.

Angstanfallet gikk over og jeg sovnet fort.

Og du, jeg lever fortsatt  :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sårbar | november 14, 2010  

Bildet

BILDET

Det henger på veggen rett foran godstolen min., slik at øynene mine alltid ser rett på det.

Det forestiller en falk på flukt.

Falken er blå, øynene er ravgule, nebb og klør lysebrune.

Fargen rundt er orange.

Rammen er av tre og malt lilla, som går over i sort om kvelden.

Det lyser av bildet, syns jeg.

Jeg har fått mye kritikk for bildet som ikke passer inn i de andre omgivelsene hvor det henger

sammen med ekte oljemalerier med gammeldagse gullrammer.

Det bryr jeg meg ikke om for bildet symboliserer MEG!

Jeg var på en kunstutstilling i et lugubert lokale da øynene mine falt på DET bildet.

Jeg satt meg ned og gråt.

Til å begynne med skjønte jeg ikke hvorfor, men bildet rørte ved noe i meg.

Jeg hadde vært enke et halvt års tid og følte meg ”rar”.

Vet at det ikke er et godt nok ord, men finner ikke noe annet.

Falken gjorde det jeg ville gjøre, nemlig fly vekk fra alt!

Jeg gikk hjem etter utstillingen og vel hjemme visste jeg at det bildet bare MÅTTE jeg ha!

Jeg ringte galleriet og spurte om det var ok at jeg ikke hadde penger til det der og da.

Det ble akseptert og avtalt at jeg skulle betale et depositum på kr. 1000 neste dag og så fikk jeg vente med resten til jeg hadde råd.

Etter telefonsamtalen satte jeg meg ned, skalv som et aspeløv og var helt forferdet over meg selv.

Jeg ringte en venn og fortalte hele historien og han sa: Klart du skjelver, det er jo første gang i ditt liv at du kjøper noe DU vil ha og har bestemt selv.

Dette tenkte jeg over og fant ut at han hadde rett.

Jeg hadde faktisk aldri tidligere i mitt liv kjøpt noe bare for jeg ville ha det, uten hensyn til noe eller noen annen.

Deretter lo jeg og sang og var overlykkelig over at jeg hadde begynt på frigjøringen  om jeg skal kalle det det.

Falken representerte det jeg ville være og faktisk var: Fri!

Senere har noen som studerer bildet sagt at den ikke er på vei til å fly, men til å lande?

Uansett, bildet er mitt og bare mitt og det henger akkurat der jeg vil det skal henge.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av sårbar | november 5, 2010  

bare en test

bare en test du ikke trenger bry deg om

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00